- Vi må få PFU inn i redaksjonene

- Jeg valgte å foreta en spørreundersøkelse blant ansatte i norsk presse – gjennom deres tillitsvalgte - fordi jeg ville ha bekreftet eller avkreftet antagelsen jeg har gjennom mange år om at PFUs uttalelser ikke brukes regelmessig til presseetisk skolering i norske redaksjoner. Målsettingen er å få i gang en debatt om hvordan vi kan styrke presseetikken og PFUs rolle, sier IJs fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen. Les mer 

Av de 227 redaksjonene som har svart, svarer representanter for 203 redaksjoner nei og representanter for 20 redaksjoner svarer ja på spørsmålet om PFUs uttalelser brukes reglemessig til presseetisk skolering. Fire har unnlatt å svare, sier fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen, som også er intervjuet i dagens utgave av Dagens Næringsliv om undersøkelsen.
 – Jeg har ikke vært ute etter å sette søkelyset på den enkelte redaksjon, noe jeg understreket overfor svarerne.
Bodahl-Johansen understreker at undersøkelsen i seg selv ikke gir svar på hvordan pressen forholder seg til innholdet i PFUs uttalelser, eller i hvilken grad man diskuterer presseetikk i redaksjonene, men hvordan man bruker PFUs uttalelser i redaksjonene. 
 - Dette er dårlige tall for selvdømmeordning fordi PFUs uttalelser har en sterkt begrenset verdi hvis de ikke gjøres til etisk fellesgods i norske redaksjoner, sier Bodahl-Johansen.

– Mine synspunkter er selvfølgelig preget av at jeg selv har vært sekretær i PFU i åtte år, men jeg mener PFU i seg selv fungerer veldig bra. Det er det eneste fellesorganet i pressen hvor man systematisk og grundig analyserer og diskuterer presseetikk, og kommer med retningsgivende uttalelser. 

PFU skal ikke bare være en klagenemnd for publikum. Gjennom sine uttalelser skal utvalget gi journalister og redaktører veiledning om hva som er god eller dårlig presseskikk. En viktig hensikt med utvalget går derfor tapt hvis ikke PFUs uttalelser brukes til intern skolering i redaksjonene, men forblir en godt bevart hemmelighet i utvalgets database (www.pfu.no).  

- Det er gjennom det daglige arbeidet i redaksjonene at kompetansen må bygges, og dette er redaktørens ansvar, understreker Bodahl-Johansen og legger til: - Uttalelsene er lett tilgjengelig på basen. Den
 er en gullgruve for alle som vil drive en presseetisk røkt, og av erfaring vet jeg at debatten både blir livlig og nyttig når vi gyver løs på PFUs uttalelser.

- Jeg lanserte i sin tid begrepet ”Verdens beste selvdømmeordning” om vårt norske system. I våres var daværende PFU-leder Odd Isungset og jeg i Stockholm og presenterte vår ordning med stor styrke.

Kronargumentet var nettopp at fordi PFU har et flertall av pressefolk, alltid ledes av en representant for pressen og har et sekretariat som kan journalistikk, har utvalget fremstått med en pressefaglig styrke som har gjort at utvalgets uttalelser blir respektert av pressen selv, og også lagt til grunn for pressens virksomhet.
Jeg har kanskje blitt så forelsket i min egen argumentasjon at jeg har undertrykt den antagelsen jeg gjennom mange år har fått fra kursdeltakere og andre, om at PFU lever et temmelig isolert liv i forhold til resten av pressen. Dette kan også skyldes at PFU har fått større oppmerksomhet enn noen gang i opinionen, sier Bodahl-Johansen.