IJ har holdt til i kurssenteret i Fredrikstad i 30 år

30 år i journalistikkens tjeneste

Regjeringens mediestøtteutvalg mener at Institutt for Journalistikk (IJ) bør få betydelig økt statsstøtte for å fremme kvaliteten på norske medier. Vi som jobber på IJ i Fredrikstad setter selvsagt stor pris på denne oppfordringen og anerkjennelsen fra et samlet utvalg.

 
  
Mediestøtteutvalget la fram sin utredning rett før jul. Som ventet var utvalget delt i synet på momsfritak for norske aviser. Men når det gjelder økt støtte til etterutdanning og medieforskning, er utvalget samstemt: ”For å øke kvaliteten på norsk journalistikk ønsker utvalget å styrke målrettede tiltak for kompetanseheving og anvendt medieforskning. Dette inkluderer økt støtte til Institutt for Journalistikk. IJ spiller en helt sentral rolle for etterutdanning i bransjen, noe som blir stadig viktigere når endringene skjer så fort”. 
 
IJ har holdt til i kurssenteret i Fredrikstad i 30 år nå, og tusenvis av journalister fra hele landet har gått på kurs og fått faglig påfyll her. Også utenlandske journalister og forelesere fra alle verdensdeler har besøkt IJ og delt sine kunnskaper med norske kolleger. Fredelig og ganske anonymt for den lokale omverdenen har IJ bidratt til et betydelig løft for kompetansen i så å si alle norske medier. For tida jobber det om lag 20 mennesker her, og i tillegg til forelesningssaler og auditorier har IJ et eget lite hotell i særklasse med et høyt skattet kjøkken.
 
IJ-gründeren framfor noen var Thorbjørn Wale. Han lanserte tanken om et eget etterutdanningsinstitutt for norsk presse tidlig på 70-tallet. Med en voldsom energi fikk han etter hvert med seg presseorganisasjonene, politikere og til slutt staten slik at et flunkende nytt Institutt for Journalistikk kunne åpnes i Fredrikstad av selveste stortingspresidenten, legendariske Guttorm Hansen (Ap), sent på høsten i 1980. Thorbjørn Wales motto var                     ” Ingenting er så praktisk som god teori”. Det gjelder fortsatt for IJ. Vi setter vår ære i at journalister og redaktører skal ha lært noe nyttig når de har vært her på kurs. Akademiske etterutdanningsinstitusjoner reklamerer med at deres tilbud gir tyngde. På IJ er det viktigst at journalistene får bruk for det de lærer.
 
I IJs første leveår var utdanningsnivået blant norske journalister ganske lavt sammenlignet med i dag. Som journalist måtte du gjerne tåle betegnelsen ”halvstudert røver”, og suget etter faglig påfyll var stort. IJ holdt for eksempel en rekke svært populære og ganske lange kurs i ren samfunnskunnskap de første årene. I dag har ferske journalister gjerne flere års studier på høyskoler og universitet bak seg. Det er ikke uvanlig at journalister gjerne har både bachelor- og mastergrader i samfunns- eller språkfag ved siden av en grundig journalistutdanning. Nå for tida kommer ikke journalistene rett inn fra gata i mediehusene. Det høye utdanningsnivået stiller nye krav til etterutdanningen. Den må være skreddersydd og effektiv.
 
Kjerneverdiene i journalistikken består. Den perfekte journalist eller redaktør finnes ikke, og alle trenger å få fornyet sine kunnskaper om sentrale temaer som jus og etikk, kildearbeid, offentlighet og medienes samfunnsoppdrag med jevne mellomrom. Hver eneste dag stilles norske medier på etiske prøver, og i mange år har for eksempel vår medarbeider Gunnar Bodahl-Johansen hatt en formidabel oppgave med nær sagt daglig å svare på ulike etikk-spørsmål fra små og store publikasjoner. I tillegg reiser han land og strand rundt og holder generelle kurs om emnet. Andre av våre medarbeidere, populært kalt våre digitale sporhunder, får stadig spørsmål fra journalister om smarte måter å bruke internett på i sitt grave- og kildearbeid. IJ holder altså ikke bare tradisjonelle etterutdanningskurs og seminarer på selve kurssenteret , vi har også en døgnåpen service med rådgivning for alle medier i Norge. Og slik skal det være. Institutt for Journalistikk skal alltid stå til tjeneste for alle norske mediefolk.
 
 Av Frode Rekve
Leder på Institutt for Journalistikk