Mer alkoholstoff, mindre om misbruk
Pressens omtale av alkohol domineres i dag av gladsaker, mens omtalen av alkoholisme, misbruk og alkoholrelatert vold og kriminalitet får vesentlig mindre spalteplass i dag enn for 15 år siden. Det viser en undersøkelse som forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk har utført for IOGT.
Pressen inneholder mer stoff om alkohol enn tidligere, men skriver vesentlig mindre om alkoholens skyggesider enn før. Undersøkelsen omfatter 18 dagsaviser fra alle deler av landet.
Rapporten er på ca 50 sider og kan bestilles fra Institutt for Journalistikk, postmottak@ij.no eller iogt@iogt.no. Rapporten kan også lastes ned fra IOGTs hjemmesider www.iogt.no.
Den samlede alkoholomtalen økte med vel en tredel mellom 1994 og 2009. I sidetall innebærer dette en økning fra 102 til 139 sider i gjennomsnitt per avis årlig. De faste vinspaltene står for vel 2/3 av sidetallsøkningen. Den plassen som gikk med til omtale av alkoholisme og alkohol i tilknytning til kriminalitet og bråk, gikk ned fra 41 til 30 sider i gjennomsnitt per år mellom 1994 og 2009. Dette skyldes hovedsakelig at artikler om slike temaer i stadig større grad krympes til smånotiser.
Artikler om alkoholens lyse sider utgjør en dobbelt så høy andel av alkoholomtalen i 2009 som i 1994. Forskjellen mellom osloaviser og distriktsaviser når det gjelder alkoholomtale blir stadig mindre. I 1994 var det stoff om alkoholens skyggesider som dominerte i distriktsavisene, mens stoff om alkoholens gleder bare sto for vel ti prosent av alkoholstoffet. I 2009 utgjør stoff om alkoholens lyse sider en betydelig større andel enn stoff om alkoholens skyggesider både i distriktsavisene og osloavisene. En av årsakene er at de aller fleste distriktsavisene i utvalget har fått sin faste vinspalte. I 1994 var det bare tre av disse avisene som hadde faste ukentlige vinomtaler.
I 1994 var politi og rettsvesen den største enkeltkilde for stoff med tilknytning til alkohol. En tredel av stoffet, målt i areal, hadde politi eller rettsvesen som kilde. I 2009 er andelen halvert. I dag er det selve produktet som er kilde for størst andel av stoffet. Nær en tredel av alkoholstoffet består i dag av smakstester av vin. Helsepersonell er så godt som urepresentert blant kildene. Det betyr at det sjelden rapporteres om helseskader ved bruk av alkohol.
Det har stor betydning hvordan vi måler og veier stoffet, går det fram av undersøkelsen. En ren opptelling av antall artikler viser at over halvparten omhandler negative sider ved alkoholen, som fyll, bråk og kriminalitet, men tar vi artiklenes størrelse i betraktning, finner vi at storparten av spalteplassen brukes på stoff hvor alkoholen framstår som et middel til nytelse og glede. Klarest ser vi dette i løssalgsavisene: Seks av ti artikler med alkohol som tema i VG handler om alkoholens skyggesider. Men måler vi artiklenes størrelse, finner vi at artikler som betoner alkoholens gleder utgjør nær 80 prosent av volumet.
At omtalen av alkohol har fått en mer positiv vinkling i dag enn for 15 år siden, kan imidlertid ikke i sin helhet tilbakeføres til at de faste vinomtalene er kommet til. Holdes vinspaltene utenom, viser det seg at også det øvrige stoffet har en sterkere betoning av alkoholens gleder enn før. Dette gjelder alle kategorier av aviser.
To aviser i utvalget skiller seg ut, nemlig Vårt Land og Stavanger Aftenblad. Det er de to eneste aviser i utvalget som ikke har egne vinspalter. De samme to avisene trekker fram alkoholens skyggesider i langt større grad enn gjennomsnittet. Omvendt finner vi at løssalgsavisene, som har de mest omfattende vinomtalene, også i sitt øvrige stoff har en bredere omtale av alkoholens lyse sider enn aviser som i mindre grad satser på vinomtale.
Ivar Andenæs: Spaltefyll og edle dråper. Pressens omtale av alkohol. En innholdsanalyse på oppdrag fra IOGT. Lørenskog/Fredrikstad 2009.
Kontaktperson: Cecilie Widnes, IOGT, cecilie.widnes@iogt.no