Meny

5 tips til effektiv kulturformidling

Hvordan skriver du en solid sak om kultur, når dette egentlig ikke er ditt spesialfelt? Og hvordan unngår du å bli et talerør for en agenda eller et forlenget presseskriv?

TEKST | Hilde Marstrander, kursleder

kultur-pa-1-2-3

I vår tids hurtigskiftende nyhetsbilde må mange journalister dekke smalere områder som kunst og kultur i tillegg til allround-journalistikk. Vi kjenner alle til situasjonen: «Pling!» En ny e-post suser inn i innboksen, med et arrangement med snau påmeldingsfrist og kort forhåndsvarsel. Plutselig haster det, og det er bare å kaste seg rundt! Ofte forventes det at man i tillegg dekker eventet med egne fotografier, video eller podkast.

En kinkig utfordring for mange – også for de med mange år med kulturjournalistikk på ryggen. Stadig tettere deadlines kan forårsake hodepine for både avsender (kulturpersonen eller personene), formidleren eller kritikeren (journalisten og redaksjonen) og for mottaker (leser). Og ideelt sett ønsker man naturligvis at alle parter blir fornøyde, og ikke minst at leser sitter igjen med en opplevelse av fornyet kunnskap om og interesse for emnet artikkelen omhandler.

Mer info og påmelding til kursnyheten "Kultur på 1-2-3" >

På dette kurset går vi nærmere inn på slike tekstmessige grep som kan effektivisere jobben din. Som for deg, har min arbeidsdag endret seg drastisk i takt med utviklingen av mediabransjen de siste årene. Selv har jeg jobbet med kulturjournalistikk i bred forstand gjennom 23 år, og laget reportasjer om blant annet subkulturer, dans, film, teater, arkitektur, kunst, mote, musikk, mat, vin og reiser, språk, litteratur- og kulturkritikk i hele mediespekteret; fra nisjeblader, lokalaviser og riksdekkende aviser til glossy kvinneblader, internett, TV og radio. Fra fyldige featureredaksjoner med romslig økonomi og mange ansatte, til krevende frilansarbeid for smale fagtidsskrifter, der man står på egne ben. 

Her er mitt basic unbrakonøkkelsett til effektiv kulturformidling. På kurset gir vi deg flere, og mer avanserte verktøy.

1) Sikt deg inn på målgruppen

Hvem er målgruppen? Det er alltid viktig å ha både avsender, formidler og mottaker i tankene – men leseren er hovednøkkelen. Skriver man for dagspresse, lokalavis, blogg/internett eller fagtidsskrift har man trolig forskjellige lesergrupper, med ulikt kjennskapsnivå til temaet du skal skrive om. Sett deg inn i demografien og leserundersøkelser, og forsøk å treffe ditt publikum best mulig. Dette gjør du ved å formidle stoffet på en innsiktsfull og interessant måte, som drar dine lesere inn i stoffet og klarer å holde på oppmerksomheten fra ingress til punchline. Samtidig er det viktig at du ikke blir et talerør for en agenda eller et forlenget presseskriv, men tilbyr egne eller andres tanker og refleksjoner rundt emnet.

2) Still godt forberedt

Det høres kanskje paradoksalt ut at man må stille forberedt når man har for liten tid i utgangspunktet, men det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Google kunstneren, utstillingen, stykket, arrangementet eller festivalen, og lag en kort huskeliste til deg selv på mobil, iPad eller en god, gammeldags notatblokk. Skriv ned stikkordene kvelden i forveien dersom mulig, og les i gjennom rett før intervjuet/dekningen. Ha pugget navnet til kontaktpersonen og prosjekttittel i forkant. Det gir umiddelbar tillit. Dersom du skal dekke smalere sjangere, bør du gjøre research på stilretningen. Er det for eksempel kunsthåndverk, samtidsdans, animasjon, bluegrasskonsert? Søk på disse ordene på norsk og gjerne engelsk, og les deg opp på opprinnelsen til sjangeren og noen kjente pionerer innenfor områdene. Det gjør samtalen lettere og skaper gjensidig respekt.

3) Bli kjent med personen

All kunst og kultur er farget av bakgrunnen til opphavspersonen eller personene. Det er deres liv, erfaringer, studier, reiser, livssyn, kulturelle bakgrunn, politiske overbevisning, sosiale engasjement, kjønn, alder, legning og en rekke andre faktorer som kan spille inn, når for eksempel et teaterstykke eller en serie med komposisjoner skapes. Det er alltid smart å stille til samtalen åpen og nysgjerrig uten at du har et ferdigskrevet manus i tankene. Føl deg frem til hvilke emner intervjuobjektet eller personene er spesielt interessert i, og som har relevanse for saken du skal skrive.

4) Skap stemning – men ikke for mye

Mange journalister og bloggere bruker mange blomstrende ord for å fargelegge intervjuet eller saken; for eksempel der klirringen av glass, lukten av nykvernet kaffe og lyden av løv som blåser over brosteinsdekte smalganger skal lokke frem en stemning hos leseren. Det kan lett bli for mye stemningskoloritt og smake litt av kioskroman. Likevel er det noen ganger fint med noen små hint av stemningsskapende effekter. Dersom du dekker en sak om et kunstverk i det offentlige rom (for eksempel utendørs), er det jo høyst relevant å beskrive hvordan lyset eller omgivelsene påvirker dette kunstverket. At festivalens avslutningslåt sammenfaller med en spektakulær solnedgang er også hyggelig å videreformidle. Som med alt krydder; bruk med nennsom hånd, men ikke pøs på.

5) Slutt i tide

«Kill your darlings», har du sikkert hørt en million ganger før. Fritt oversatt til norsk; «kutt dine kjære», som jo egentlig betyr «kutt det overflødige». De fleste journalister som liker å skrive – og er dyktige til det – synes det kan være vanskelig å skrive innenfor maksgrensen på «tegn inkludert mellomrom». Men det er viktig og tidsbesparende for redaksjonen at du holder deg innenfor avtalt mengde tegn. Et bra sted å starte er å ta en kikk på helheten: Dersom man bruker flere setninger for å nyansere samme poeng, bør man heller forsøke å sammensmelte disse setningene til én og samme. Overskriften og ingressen er essensielle. De bør være fengende og pirre nysgjerrigheten til leseren; kort, catchy og konsist. Slutten bør oppsummere eller avrunde saken på en smidig måte. En tommelfingerregel er: «Kutt aldri fra slutten!» Den skal alltid være best!  

Jeg gleder meg til å møte deg til to innholdsrike dager om kulturformidling i Fredrikstad 14. og 15. mai!

Mer info og påmelding til kursnyheten "Kultur på 1-2-3" >


 

Siste nytt fra IJ