Meny

Journalistisk samarbeid - kan det være noe for oss?

Panama Papers, Paradise Papers og Electionland er strålende eksempler på hva journalistisk samarbeid kan føre til av avsløringer og saker som faktisk ryster verden litt i sine grunnvoller. Det er gigantprosjekter, noen av dem basert på millioner av dokumenter. Men det finnes enklere versjoner.

TEKST | Asgeir Olden, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk

asgeir_portrett

 I «One river – many stories» deltok et syttitalls medier, fotografer og bloggere i et prosjekt der det eneste målet var å publisere historier om St. Louis River og området rundt. I april 2016 ba initiativtakerne rett og slett journalister, bloggere, historiefortellere og innbyggere i det nordlige Minnesota og nordvestlige Wisconsin om å fortelle en historie om elva og samfunnene rundt. Alle stod fritt til å publisere nøyaktig hva de ville, og etter at sakene var publisert, ble de delt på sosiale medier. Resultatet var nesten 50 journalistiske historier, 170 bidrag på sosiale medier og en oppmerksomhet om elva det hadde vært umulig å oppnå uten. 

Dette er en type samarbeid som er enkel å organisere, som ikke krever fellesressurser i form av prosjektledelse og som kan gjennomføres hvor som helst. 

Samarbeid er ikke noe nytt

Journalistisk samarbeid er slett ikke noe nytt. Associated Press ble stiftet i 1846 av fem New York-aviser for å dele på kostnaden med å dekke krigen mellom Mexico og USA. Flere andre nyhetsbyråer har en lignende historie.  I Alaska deler lokalavisene stoffet sitt fritt med de andre, og har gjort det i alle år. Nettavisa Charlottesville Tomorrow har delt flere tusen artikler med den lokale papiravisa The Daily Progress, og begge lever i beste velgående. Journalismfund.eu støtter samarbeidsprosjekter over landegrensene, Global Investigative Journalism Network gjør det samme. I Norge har vi ikke helt fått dreisen på det.  Det finnes en rekke stoffutvekslingsavtaler, men det er strengt tatt ikke journalistisk samarbeid. 

«Dirty little secrets»

Center for Cooperative Media ved Montclair State University i New Jersey har identifisert seks ulike måter å drive journalistisk samarbeid på. Noen av dem har mest akademisk interesse, men ett prosjekt de drev fram sammen med The Center for Investigative Reporting og Rutgers Department of Journalism and Media Studies, kan være verd å se litt nærmere på. 

Målet var å sette søkelyset på lokal forurensing i New Jersey i samarbeid med lokale medier, store som små; radio, TV, aviser og nettsteder. 

I alt identifiserte de mer enn 15.000 steder der det fantes forurensede områder – alt fra nedlagte renserier, dekksenter og karosseriverksteder til en mengde bensinstasjoner. De fleste stedene var det eller ble det gjort noe for å håndtere forurensingen, men i 1300 tilfeller ble det ikke gjort noe med det giftige avfallet og det var heller ingen planer om det. Det tok mediene fatt i, jobbet med sakene i et halvt år, dekningen av «Dirty little secrets» ble massiv og interessen tilsvarende. 

I slike tilfeller kreves det litt mer enn i St. Louis River-saken, først og fremst disiplin. 

Mediene som deltok i prosjektet måtte forplikte seg til å følge noen regler:

• Alle medier skulle publisere samtidig
• Alle publiserte sine egne saker
• Alle hadde tilgang til alles materiale
• Alle kunne publisere andres saker etter at de hadde publisert dem selv
• Alle brukte enkle, men effektive, prosjektverktøyer for å holde oversikt og dele

Men det aller mest interessante var at store og små medier samarbeidet på like fot. For tiden pågår det flere titalls prosjekter basert på mer eller mindre samme modell i USA. 

Varig samarbeid

En annen versjon av samarbeid ser vi i «Your Voice Ohio», der Jefferson Center og medier fra hele delstaten jobber for å utvikle nye måter å nå flere deler av samfunnet på, og ikke minst, få en journalistikk som engasjerer menneskene som bor der. Flere titalls medier er med, og deltar i noe som nærmest kan kalles et nyhetskollektiv. Mediene prøver seg fram med ulike former for journalistikk, deler erfaringene og satser på at resultatene skal gi en bedre og mer slagkraftig journalistikk. Prosjektet er ikke tidsavgrenset, slik de fleste journalistiske samarbeidsprosjekter er. 

Ikke bare å gå løs

Helt ukomplisert er det likevel ikke. Tim Griggs, en frittstående mediekonsulent, har forsket i samarbeidsprosjekter, særlig mellom lokale og nasjonale medier, og han lister opp en del problemer. Tid og penger står øverst på lista over det som skaper flest gnisninger.  Det kommer nok ikke som noen overraskelse. Trolig må det en eller annen form for prosjektfinansiering til, slik det var i New Jersey, for at arbeidet skal gli glattere.

Deretter dukker det opp et fenomen som neppe er ukjent her i landet heller – at de store mediene føler seg litt overlegne de små og oppfører seg deretter. Ideen om at det alltid er best å gjøre ting selv er dessuten godt rotfestet i mediene, og det kan fort føre til at man gir blaffen i samarbeidet og går sin egen veg. Ulike verdier og journalistiske mål kan også skape problemer. Det samme gjelder folk som ikke kan samarbeide – eller som ikke vil. Så er det det evige prioriteringsproblemet: Kan samarbeidsprosjektet ligge mens vi gjør «viktigere ting»? Og sist, men ikke minst, dersom folk dytter litt fram og tilbake på prosjektansvaret, kan det fort flyte ut i ingenting. Derfor har også Center for Cooperative Media laget en liste med åtte tips til dem som ønsker å delta i journalistisk samarbeid:

1. Ha et klart mål, og sørg for at alt du gjør drar i den retningen
2. Ha en klar plan, og hold fast ved den
3. Klare kommandolinjer, alle skal vite hvem som har ansvaret for hva og hvem
4. Ha en klar standard for kvalitetskontroll
5. Relasjoner er viktige. Finn folk som har tillit til hverandre og som trives med hverandre
6. Ha åpne kommunikasjonslinjer
7. Det går faktisk an å ha prosjekter der folk av ulike grunner ikke kan møtes fysisk
8. Noe kommer til å gå galt. Vær klar til å justere kursen deretter. 

Lyst til å prøve?

Institutt for Journalistikk har satt seg som mål å bli et senter for journalistisk samarbeid i Norge. Vi ønsker å sette i gang et pilotprosjekt, for eksempel i et avgrenset geografisk område. IJs oppgave vil i så fall være å skaffe penger til samlinger og journalistisk graving, være prosjektleder og sørge for at det er tydelige regler for hvem som skal gjøre hva i et prosjekt, publiseringsregler, osv. Det journalistiske innholdet skal hver enkelt deltaker ta seg av. 

Hvis du kan tenke deg å høre mer om dette, ta kontakt med asgeir.olden@ij.no 

Siste nytt fra IJ