200 journalister står sterkere i møtet med falskt innhold
Journalister må håndtere langt mer feilinformasjon, falskt innhold og desinformasjon enn før. Til nå har 200 journalister valgt å skolere seg med verifiseringskurset Verifisering– ikke la deg lure!
Foto: Hedvig Idås
- Å verifisere innhold handler om å finne ut og så langt det er mulig, slå fast at innhold for eksempel delt i sosiale medier, er det det påstås å være. Lærer du deg de mest sentrale verktøyene og verifiseringsmetoden vil du ha et godt grunnlag, sier fagmedarbeider Henrik Brattli Vold fra Institutt for journalistikk.
Faktisk.no og Institutt for journalistikk har laget en digital læringspakke, som er gratis, for verifisering av bilder, lyd, video og tekst. Med dagens flom av ikke-verifisert innhold, særlig i sosiale medier, har redaktørstyrte medier et stort ansvar. Vi må ha refleksen på, slik at vi oppdager falskt innhold. Vi må verifisere det vi publiserer og sørge for at befolkningen vet forskjell på ekte og uekte bilder, lydklipp, videoer og tekster.
- Metoden vi bruker i kurset for å verifisere innhold er ment å sikre en felles standard for verifisering, men også gjøre verifiseringen mer konkret og håndgripelig. Den kan brukes som en steg-for-steg-metode der man søker svar punkt for punkt, Silje Førsund, fagansvarlig for verifisering i Faktisk.no.
Ingen kjapp løsning #
Så hvordan skal vi unngå å la oss lure? Å verifisere et bilde, lydklipp, en video eller et tekstutdrag kan ta to minutter. Det kan også ta to timer eller to dager, og noe lar seg aldri verifisere. Det finnes ingen enkeltverktøy som gjør jobben for deg. Verifisering kan være et omfattende detektivarbeid, men det er likevel mye du kan finne ut ved noen raske tastetrykk.
- Allerede etter de første kapitlene i verifiseringskurset vil du ha redusert risikoen for å publisere innhold som er falskt, enten det dreier seg om unøyaktigheter, misforståelser, feilinformasjon, propaganda eller desinformasjon, fortetter Førsund.
Komplett kurs og ny verifiserings-bot
#
Nå har vi utvidet læringspakken slik at alle fem trinnene er på plass og lagt til verifiseringsboten Iver. Iver-boten er ment å være en praktisk støtte i verifiseringsarbeidet
- Det er mye kompleks og til dels nerdete kunnskap i dette kurset, og derfor har vi også brukt materialet til å trene opp chatboten Iver, som følger deg gjennom alle kapitlene. Der våre forklaringer ikke strekker til, kan han tre inn, sier Henrik Brattli Vold, fagmedarbeider på Institutt for journalistikk
Enten du går gjennom hele læringspakken på én gang eller bruker den som en håndbok og et oppslagsverk, vil du, ved å bruke metoden og verktøyene, stå sterkere i møte med falskt innhold. Når du er ferdig med dette kurset skal det være vanskelig å lure deg, fordi du vil vite hvordan du går fram for å verifisere om innhold er ekte eller falskt.
Rask introduksjon til de fem verifiseringstrinnene #
Første verifiseringstrinn ser nærmere på hva innholdet påstås å fortelle eller vise, hvorfor det er blitt delt og eventuelt hvorfor og av hvem det spres videre.
Andre trinn i å verifisere innhold er å undersøke hvem som er originalkilden, hvem som eventuelt sprer innholdet og når innholdet ble publisert første gang.
Tredje trinn i verifiseringen handler om å analysere om innhold kan være manipulert, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens.
Når man har kommet så langt i verifiseringsprosessen at man har konkludert med at innholdet man verifiserer mest sannsynlig er ekte, går man som regel i gang med å geoverifisere, dersom det dreier seg om et bilde eller en video.
Når man har kommet så langt i verifiseringsprosessen at man har konkludert med at innholdet man verifiserer mest sannsynlig er ekte og kanskje også har geoverifisert bildet/videoen, gjenstår det å tidsverifisere, også kalt kronoverifisere.
