Meny
sguzik
Sam Guzik, Produktdirektør i Hearst Newspapers

Slik blir fremtidens (teknologipåvirkede) journalistikk

En fare er at man bruker så mye tid og ressurser på å holde tritt med teknologigigantene at det ender i kollaps for medieøkosystemet, mener produktdirektør Sam Guzik i Hearst Newspapers

Tekst: Ståle de Lange Kofoed

Sensorbasert historiefortelling, integrering av syntetisk media og vilje til å ansette medarbeidere med fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for medienes overlevelse, mener Sam Guzik, som også er Foresight affiliate ved Future Today Institute som i en årekke har sett inn i glasskulen for medieutvikling.

Guzik ga nylig sin versjon av hvordan teknologiutvikingen kan prege mediene, i et gratis webinar for rundt 30 norske mediefolk, arrangert av Institutt for Journalistikk (IJ) og STUP. Han malte et positivt fremtidsbilde for mediene, men kun for dem som er oppmerksomme på teknologisk trender som påvirker yrket og journalistikken. Guzik er forkjemper for lokale medier.

To mulige scenarier

-        Det er to mulige scenarier om vi ser tre presidentvalg fram i tid, altså i 2032. Dersom vi ikke gjør noe, eller gjør ting galt, så kommer de store teknologiselskapene til å sitte med hånden på informasjonsrattet. De lager teknologien, og bestemmer hva slags informasjon som kommer ut, og på hvilken måte den kommer ut. Mediene vil da henge etter, og hele tiden kaste seg på nye trender. Lokale medier blir overveldet og prøver å adaptere produktene sine til den eksterne teknologien, og felles for alle medier er at de bruker så mye tid og ressurser på å holde tritt at det ender i kollaps for medieøkosystemet, mener Sam Guzik.

For de som er proaktive og utnytter ny teknologi ser fremtiden lysere ut, mener han.

-        Bærbar teknologi, såkalte wearables, forandrer bruksmønstre og hvordan vi ser verden. Vi konsumerer allerede nå informasjon gjennom avanserte ørepropper, smarte briller og smarte klokker. Dagens mediebrukere blir stadig mer vant til å konsumere informasjon uten å se på en skjerm, sier Guzik.

Oppskriften på å lykkes er ifølge han å utnytte ny teknologi for å fortelle historier på nye måter.

Han mener blant annet at sensorbasert historiefortelling kommer til å bli mer og mer vanlig. Sensorer integrert i tøy, briller, smykker eller andre produkter – som utvinner og genererer informasjon basert på brukerens øyne, kropp og bevegelsesmønstre, blir stadig vanligere.

-        Det er her mediene fremover må følge med, og tilpasse historiefortellingen til de nye formatene og enhetene. Brukerne har bare en begrenset tid til å holde seg oppdatert i løpet av dagen. Skal de bruke den tiden på informasjon generert av teknologigiantene, eller på noe vi i mediene produserer?

Syntetiske medier

Guzik var i webinaret også opptatt av det han kaller fremveksten av syntetiske medier – noe han definerer som innhold skapt av algoritmer.

-        Deep fake videoer, der leppebevegelser er manipulert, slik at det ser og høres ut som om en (kjent) person sier noe oppsiktsvekkende, har blitt vanlig de siste årene. Vi har sett virtuelle nyhetsankere som ser helt ekte ut, og modeller på en catwalk, der hverken modellene, klærne eller catwalken eksisterer annet enn som en datafil. Det er en økende andel innhold som hverken er helt ekte eller helt dataskapt, men kan gå over i hverandre. Hvordan skal mediene klassifisere dette, er det falskt, manipulert eller bare datagenerert, spør produktdirektøren?

Og Guzik mener at mediene heller må utnytte mulighetene denne teknologien gir enn å fordømme den.

-        Vi må forstå forskjellene for å kunne forklare folk hva som er god og dårlig syntetisk media! I 2032 er syntetisk media en helt standard del av innholdet vi i mediene produserer, hevder han.

Han trakk dessuten fram tre ikke-teknologiske hendelser i 2020, som påvirker og former journalistikken. Covid-19 epidemien, Black Lives Matter-protestene og klimaendringer.

-        Covid-19 har endret måten vi jobber på. Vi sitter på hjemmekontor, og vi deltar på virtuelle konferanser og møter. Dette er endringer som kommer til å påvirke arbeidsmønsteret også framover. Black Lives Matter-protestene over hele verden har satt underliggende rasisme og kjønnsulikheter på agendaen. Disse kommer til å påvirke rekrutteringen og sammensettingen av arbeidsstyrken i medieorganisasjoner framover.  Klimaendringer fører til enorme skogbranner, orkaner, mer regn (og leirskred red.anm.). Endringer skjer ikke bare som følge av faktorer vi kan kontrollere – det skjer ting utenfor vår kontroll som vi må reagere på hele tiden, og vi må finne en måte å være forberedt på som nyhetsorganisasjoner, sier Sam Guzik.

Les mer under og meld deg på kommende gratis webinarer i regi av IJ og STUP.

                      2. februar, kl. 10:00 – 11:00 Slik får du digitale møter og workshops til å flyte. Designer Marthe Trygg Solberg har både verktøyene og forståelsen for hva som skal til for å ta digitale møter og workshops til et høyere nivå. Nå deler hun sine beste tips og triks.

 

                     9. mars, kl. 15:00 – 16:00 Slik sikrer du deg selv og kildene dine mot overvåking. Sikkerhetsekspert Runa Sandvik har jobbet med digital sikkerhet for journalistene i New York Times, hun har hacket en angrepsrifle, og jobber med utviklingen av Tor-prosjektet. Nå gir hun oss grunnkunnskap i digital sikkerhet og verktøy for journalister, med utgangspunkt i reelle hendelser og angrep på norske (medie)virksomheter den siste tiden.

                   

                   Følg også med på IJs kurssider, der vi kontinuerlig publiserer nye digitale kurs

Siste nytt fra IJ