Største kompetanseløftet i Varden på 20 år

For rundt et halvt år siden bestemte redaksjonsledelsen i den 150 år gamle avisen seg for å satse systematisk på kompetanseutvikling i redaksjonen. De valgte å bruke STYRK redaksjonen i samarbeid med IJ.

– Det er ganske lett å sette seg mål. Men hvordan man faktisk skal nå dem, er en helt annen diskusjon, sier nyhetsredaktør Lena Beathe Arneberg.

Hun mener svaret for Varden var tydelig; redaksjonen måtte investere mer i egen kompetanse.

– Skal vi nå målene våre, må vi ruste folkene våre til det.

Et løft for hele redaksjonen

Varden har hovedkontor i Skien og dekker hele Telemark. Redaksjonen består av 27 redaksjonelt ansatte, og konkurransen om leserne er hard – ikke minst fra naboavisen Telemarksavisa. Det var bakteppet da redaksjonen startet arbeidet med ny strategi.

– Vi har brukt mye tid på å diskutere hvordan vi skal skape en bærekraftig framtid for avisen. Da ble det også tydelig at vi måtte jobbe systematisk med å utvikle kompetansen til våre egne ansatte, sier Arneberg. Satsingen har vært omfattende.

– Dette er det største kompetanseløftet vi har hatt i Varden på minst 20 år.

I løpet av det siste halvåret har journalistene deltatt på en rekke kurs – blant annet i foto, digital historiefortelling og bruk av data i journalistikken.

Men ifølge Arneberg handler ikke kompetanseløftet bare om kurs.

– På noen områder, som foto, ser vi ganske umiddelbare forbedringer. Men kanskje enda viktigere er det som skjer etterpå. Vi får nye diskusjoner i redaksjonen, og vi får noen felles referansepunkter å jobbe videre fra.

Nye ideer til å nå unge lesere

For Jonathan Al-Saqqa i Vardens Ung-seksjon har kursene allerede satt spor i måten han jobber på. Han begynte i avisen høsten 2025 – og merket raskt at det å få utvikle seg var en del av kulturen.

– Jeg merket fort at kompetanseheving blir tatt seriøst. Det var veldig stas å komme inn på en arbeidsplass som satser på dette, sier han.

Blant kursene han har deltatt på er digital historiefortelling. Der fikk han ideer til hvordan journalistikken kan presenteres på nye måter.

– Jeg ble spesielt inspirert til å tenke mer visuelt. Ikke bare lage en vanlig tekstsak, men bruke ting som scrollytelling og storycards.

Jonathan jobber hovedsakelig med saker rettet mot elever i videregående skole.

– Det er ikke den letteste målgruppen å nå. Derfor er det ekstra viktig å lage saker som er visuelt gode og engasjerende.

Fra dokumentasjon til historiefortelling

Næringslivsjournalist Vetle Tvedt startet i Varden for ett år siden, nyutdannet og i starten av karrieren. Kort tid etter opplevde han at redaksjonen satset tungt på kompetanseheving.

– Det gir en trygghet å føle at arbeidsplassen ønsker at du skal utvikle deg og bli bedre, sier han.

Et fotokurs har hatt spesielt stor betydning i arbeidshverdagen.

– Jeg bruker kunnskapen derfra nesten hver dag.

Der han tidligere først og fremst tok bilder for å dokumentere en situasjon, tenker han nå mer på hvordan bildene kan bidra til historien.

– Jeg har blitt mer bevisst i intervjusituasjoner. Jeg tenker mer på lys, vinkler og situasjoner som kan gi liv til saken, i stedet for bare et standardbilde.

Han tar også flere bilder enn før – noe kollegene har lagt merke til.

– Tilbakemeldingene jeg har fått er at gode bilder løfter sakene, sier Tvedt.

Nå deltar han på kurset «Fra tall til gode saker», som handler om hvordan man kan bruke regnskap og økonomiske data i journalistikken.

– Målet er å bli flinkere til å gjøre tall og regnskap om til saker som engasjerer leserne.

Viktig å få være med

For nestleder i redaksjonsklubben og journalist Heidi Østhus Erikssen, har det vært viktig at de ansatte har fått være med i hele prosessen.

– Det har vært veldig fint at redaksjonsklubben har vært involvert helt fra starten av kompetanseplanleggingen, sier hun.

Klubben har hatt flere møter med ledergruppen, og alle medlemmer har fått mulighet til å komme med innspill til hvilke kurs de ønsker.

– Det er viktig at dette ikke bare blir noe som blir tredd nedover hodene våre, men at vi faktisk får være med og mene noe.

Hun mener kompetanseheving og medarbeiderutvikling også handler om kultur i redaksjonen.

– Det betyr mye å vite at arbeidsgiveren satser på oss. Når vi får mulighet til å utvikle oss, gir det en følelse av at vi er et lag som skal bli bedre sammen.

Fire grep som gjorde det mulig

Nyhetsredaktør Lena Beathe Arneberg peker på fire faktorer som har vært avgjørende for å få kompetanseløftet på plass:

1. En sjefredaktør som er villig til å bruke penger på kompetanse
2. En tydelig strategi
3. Kartlegging av kompetansebehov
4. Involvering av de ansatte

– Å jobbe systematisk med kompetanse er nesten et eget fag. De færreste redaktører klarer å få til et kompetanseløft alene, sier hun.

Til andre redaktører som vurderer et lignende løft, er rådet hennes tydelig: Start med strategi. Kartlegg behovene. Og involver medarbeiderne.

– Hvis man får de ansatte med fra starten av, øker sjansen for at kompetanseløftet faktisk blir relevant både for redaksjonen og for den enkelte medarbeider.