Meny

IJ Podkast

 

Journalistisk Påfyll

Få et avbrekk fra hverdagen og få samtidig litt journalistisk påfyll. I denne podkast-kanalen fra IJ finner du mange interessante episoder spesielt utviklet for deg i mediebransjen.

I podkastserien "Slik jobber jeg" tar Øystein Lie deg med inn i livene til noen av landets beste journalister, hvor de forteller om sitt engasjement og arbeid. Samtalene i podkasten gir et dypt innblikk i hva som driver de forskjellige journalistene, der de deler sine tanker bak hvordan de jobber.

>> Lytt til sesong 1

Øystein Lie (f. 1970) er en frilansreporter, forfatter og fotograf som holder til på Frosta i Trøndelag. Lie har de siste årene levert reportasjer til flere aviser og magasinet, hovedsakelig DN Lørdag og D2. 

sesong 2 av Slik jobber jeg

Aslak Bonde har jobbet som politisk nyhetsjournalist i Aftenposten. I 2002 ble han frilanser, og begynte å skrive politiske analyser, blant annet i Morgenbladet. Hva forskjellen er på politiske analyser og politiske kommentarer, snakker Bonde om i denne podkasten. Med fortid som politisk reporter, vil denne podkasten gi et skarpt blikk i det politiske Norge. Bonde forteller også om hva han gjør for å få mest mulig innsikt før han setter seg ved skrivebordet.

- Fakta endrer seg hele tiden i politikken, sier Bonde i denne podkasten, før han tilføyer:

- Det er jo også et evig spørsmål for historikerne, ikke sant, altså hvor viktig enkeltpersoner var i ulike viktige historiske faser. Hvor viktig var Winston Churchill i andre verdenskrig? Historikerne blir jo aldri enige i disse diskusjonene, uansett hvor mye de går inn i det. På samme måte er det med enkeltpersonenes betydning i politikken - det er veldig vanskelig å si noe bastant og entydig om det - men det er åpenbart at enkeltpersoner har stor betydning på noen. Nå er vi for eksempel veldig opptatt av Mari Arnstad i Senterpartiet. Hun har en stor innflytelse på hvordan Senterpartiet har tenkt om regjeringssamarbeid.


Karianne Steinsland ble i desember i fjor konstituert som ansvarlig redaktør i Asker og Bærum Budstikke etter å ha jobbet nyhetsredaktør i samme mediehus. Denne gangen snakker vi altså med ei som spiller en sentral rolle i en mindre redaksjon med alle de store ulvene ved seg. Men selv om Budstikka har ganske få ressurser, har mediehuset greid i flere år å lage god, kritisk journalistikk. De har jobbet så bra at de er blitt kåret til årets mediehus. Hvordan har de greid det, og hvilke utfordringer har de møtt på veien. Og ikke minst: hvordan være kritiske til folk de møter igjen og igjen? Og så får vi høre hvordan Torbjørn Røe Isaksen var som ung og lovende journalist.

- Lokalavis er et springbrett for journalister, sier Steinsland som selv begynte i lokalavis som 14-åring.

I podkasten snakker Steinsland også om når store saker skjer i hennes distrikt, og de store mediene melder seg på.

Gøran Skaalmo er gravejournalist i Dagens Næringsliv. Han har vunnet SKUP-prisen for undersøkende journalistikk tre ganger, i tillegg til å ha vært DNs korrespondent i USA. I podkasten får vi et gløtt inn hvordan han jobber, og ikke minst hvordan han får tall og transaksjoner til å bli fortalt på best mulig vis. Vi får også høre om da tvillingtårnene i New York kollapsa, og hva Skaalmo gjorde da.

- Tall er sjelden fortellinger. Under tallene er det som oftest en fortelling, og det er det som viktig å få frem.

Tallene, økonomien og matematikken er jo egentlig bare avtrykk etter en fortelling. Så vi bruker egentlig alt vi henter inn, alt fra regnskap til dokumenter, til å sette sammen en fortelling. Så det handler om å heve blikket fra dokumentasjonen. Vi skriver jo ikke en sak om historien om dokumentasjonen. Vi skriver en historie som skal dokumenteres, sier Gøran Skaalmo i podkasten.

Leif Welhaven er sportskommentator i VG, med fortid som sportsjournalist. Welhaven liker forresten dårlig ordet "sport" i begrepene "sportsjournalist" og "sportskommentator". Hvorfor han vil disse to sammensatte ordene til livs, får du vite i denne podkasten. Welhaven har i arbeidet opp mot Norges idrettsforbund, og vært en varm forkjemper for kommentarer som er "proaktive" som virkemiddel for å få mer åpenhet i idretten.

- Utgangspunktet var at vi begynte på helt ordinær og tradisjonell journalistikk, hvor nyhetsjournalistene søker om innsyn. Vi spurte og argumenterte på vanlig vis. Men så møtte vi en bom, der det i alle mulige sammenhenger hadde stoppet opp. Vurderingen vi gjorde da var å flytte det som vanligvis er en innsynsbegjæring som legges i en skuff, til å finne en metode - helt gjennomlyst og åpen - som flytter hele den prinsipielle diskusjonen ut i det offentlige rom. Slik fikk leserne være med å reisen - hva vi spurte om, hvorfor vi spurte om det, hvordan vi gjorde det, hvilke argumenter som ble anført og så videre. Og da ble kommentator-stemmen mulig å bruke som metode, sier Welhaven i denne podkasten.

Nina Kristiansen har vært redaktør i forskning.no i femten år, og har varslet at hun gir seg som sjef for å kunne skrive igjen. Vi har tatt en prat med henne om forskningsjournalistikk, om å gå fra det vanskelige til det enkle - men gud forby - ikke banale. Og om hva som er pålitelige studier og hvilke som ikke er det. Kristiansen kan sitt felt, hun har til og med skrevet bok om forskningsjournalistikk, blitt kåret til årets fagpresseredaktør og meningsbærer - i tillegg til å ha en del av æren for at forskning.no er blitt kåret til årets fagblad.

- En god forskningsjournalist behandler forskere som alle andre kilder. Forskere er litt spesielle, og det kan vi godt komme tilbake til, men man skal ikke ha for mye respekt for kilden, sier Kristiansen i podkasten.

Å skille mellom god og dårlig forskning, er ganske enkelt, mener Kristiansen.

- Kommer det noe rart, så er det kanskje så rart at du ikke bør skrive om det. Og så er det noen studier som har høyere prestisje, i hvert fall innenfor medisin og naturvitenskap, og det er dobbeltblindet, randomiserte studier. Det betyr at du har deltagere som er delt inn i to grupper, der den ene gruppen får den nye medisinen som skal prøves ut. Den andre får sukkerpiller. Og begge gruppene vet ikke hvem som har fått hva, sier hun.

Kristoffer Rønneberg er utenriksreporter i Aftenposten, tidligere stasjonert i Kina og USA. En del kjenner ham som stemmen i aktualitetspodkasten "Forklart", og nå er han programleder i en annen podkast fra Aftenposten - "Jeg var der" - som handler om journalister som forteller om da de havnet i verdensbegivenhetens sentrum. Med Kristoffer Rønneberg blir det naturlig å snakke om hvordan en lage en god podkast. En prat om utenriksjournalistikk, det blir det også - alt med gode tips på veien.

Kristoffer Rønneberg snakker i podkasten om at de fleste liker å fortelle en historier og formidle, spesielt hvis det er historier om en selv.

- Hvis man får engasjement hos intervjuobjektet, og får den personen interessert i å fortelle historien, så er du kommet veldig langt på vei i å formidle det videre til lytteren. Fordi dette engasjementet smitter veldig lett.

Et tips som Rønneberg deler, er å begynne en større historie i én detalj som er med på å beskrive det store bildet.

- Å begynne med nærbilde og zoome ut er ofte en fin måte å gjøre det på, sier han og tilføyer;
- For så å ta et skritt bakover.

Maria Berg Reinertsen jobber både som journalist og kommentator i Morgenbladet. Det gjør hun til en hybrid. Den som kan litt om faget, altså journalistikk, vet at det tradisjonelt har vært - og fortsatt er - er skarpt skille mellom de som skriver kommentarer og de som jobber som journalist og skriver reportasjer og nyheter.

Hvordan er Reinertsen i stand til å holde rede på seg selv? Vet hun hvilken rolle hun har til enhver tid?
I denne podkasten snakker Reinertsen om å dra facsynessen sin ned, og det å bruke "jeg'et" som en slags utsending eller avatar. Og vi skal innom hvorfor hun synes det er deilig å kjøre på motorveien i 110 kilometer i timen, om å det å gå på lunsjseminar i SSB og det å like å snoke - og om hvorfor hun av og til avbryter tannpussen sin.

- I kommentarene er det viktigste ikke det jeg mener, men å brette ut et saksfelt for leseren. Slik at leseren selv skal gjøre seg opp en mening. Og da blir ikke det spranget så stort, sier Maria Berg Reinertsen i podkasten om sine to roller - som journalist og kommentator.

Hun forteller også om det fantastiske ved jobben sin.

- Vi glemmer litt hvor utrolig heldige vi er. Vi tenker ofte at vi er sure, fordi vi ikke får et langt nok intervju med Erna om din sak. Men hvor mange kule og spennende folk finnes det ikke, som du egentlig kan få tak i? sier Reinertsen.

Øystein Milli er krimsjef i VG. Det er han som kommenterer de store sakene, det være seg når det har skjedd et drap, et ran, kidnapping eller noe annet muffins. Selv om Milli i en årrekke har jobbet i VG, er det kanskje mange som husker ham mest som programleder i tv-serien "Gåten Orderud" på NRK. I 2020 ga Milli ut boka "Orderud", så det er neppe ingen overraskelse at vi skal snakk om akkurat denne saken. Men Milli snakker om mye mer. Om intuisjon, om å sette sammen puslespill og det å gå i rettssalen og lære hvordan politiet og etterforskerne jobber.

- Du må ikke gå i den fellen at du tenker at politiet har taushetsplikt, og at du ikke kan spørre politiet om noe annet enn sitater. Det er feil. Det er masse folk i politiet som har masse kunnskap, og kan fortelle om kriminalitetsutvikling, om utfordringer og hvordan forbrytere endrer modus. Der må man være litt frampå, sier Øystein Milli i VG i podkasten.

Milli mener en må ute i felten og se på hvordan et sted ser ut hvis en også skal skrive kriminalsaker.

- Du kan sitte og se på kart, bilder og alt mulig rart, men det er noe helt annet å være ute og ta stedet inn, oppleve det fra ulike hold, gå rundt og se litt herfra og litt derfra. Å sitte og navigere på en datamaskin er ikke bra nok for meg, sier Milli.

Joachim Førsund er journalist, forfatter og en som har laget flere podkastserier - blant annet om Orderud-saken, Ari Behns død og Christine Koths kamp mot kreftsykdom - men også den noe overraskende perlen om den menneskeskye og bestselgende artisten Håkon Banken. I podkasten snakker Førsund om å finne sin egen stemme, om å ikke gjøre så altfor mye research og ikke vite hva podkasten til sist skal munne ut i.

- I dokumentarisk podkast er det litt lurt å ha en identitet som forteller. Selv om det ikke handler om deg, så er det greit at de som hører på vet hvem du er siden det er du som er deres representant, sier Førsund i podkasten.

Førsund prater også om sin, tja skal vi si, omvendte research-metode:

- Det kan kanskje skyldes latskap, men jeg har ingen spørsmål, ingen liste, jeg har ikke researchet så fryktelig mye på forhånd. Jeg må researche såpass at jeg liksom ikke dummer meg ut på opptak, men jeg har ikke så innmari lyst til å vite så mye - jeg har ikke lyst til å spille en fyr som blir overrasket når noe blir sagt, for eksempel. Kanskje vet jeg det fra før av, og så må jeg liksom late som dette er sjokkerende nyheter for meg, sier Førsund.

>> Nå er ALLE EPISODENE TILGJENGELIGE PÅ ACASTSPOTIFY OG APPLE PODCASTs

Se også: