IJ bak nasjonalt bransjeløft

Klimaendringene er en langsiktig, global krise som ventes å påvirke alle deler av samfunnet.

– Våre undersøkelser og dialog med mediebransjen viser at klimadekningen ikke står i stil med sakskompleksets størrelse. Samtidig som 2024 var det varmeste året noensinne og World Economic Forum har definert klimaet som den største risikoen verden står ovenfor, viser tall at dekningen i norske medier var den laveste siden 2013. Hvis vi ikke tar grep kan klimaendringene bli en journalistisk blindsone og svekke tilliten til mediene, sier Siri Skaalmo, leder av Institutt for Journalistikk (IJ).

Ferske tall fra Norsk Medborgerpanel viser at klima er det tredje viktigste temaet for velgere foran Stortings-valget i september, spesielt for unge.

Prosjektet er i dialog med flere redaksjoner for å utvikle et relevant, nasjonalt bransjeløft. Satsingen skal gi norske journalister økt faglig forståelse, innovative verktøy og nye formidlingsformer. Målet er å styrke redaksjonenes evne til å dekke klima og miljø lokalt, relevant og metodisk.

Bak satsingen står initiativtaker IJ, SKUP, Medieklyngen, SUJO og OsloMet.  

Aktørene har med seg ledende ressurser, som Emmy-vinnende klimajournalist Agnes Walton fra New York Times (nå IJ) og sensorjournalistikk-ekspert Ketil Moland Olsen i Medieklyngen. SUJO, OsloMet og SKUP har dessuten tilgang på fagekspertise på feltet, samtidig som de er tett på lokalmediene og ledende redaksjonsmiljøer

Vil du ha fortløpende informasjon om det som skjer fremover i prosjektet, meld din interesse her!  

Prosjektet, som utvikles i sin helhet av de fem kompetanseinstitusjonene, har fått finansiell støtte fra Klimastiftelsen Umoe på 3,3 millioner kroner over to år. Støtten fra Klimastiftelsen Umoe er øremerket kompetanseheving og stiftelsen har ingen føringer på det redaksjonelle innholdet.

– Støtten gjør at vi kan tilby hele bransjen et effektivt kompetanseløft. Vi skal styrke journalistenes verktøykasse for klimadekning, satse på undersøkende journalistikk og utvikle nye formidlingsformer. Dette kan bli en skikkelig vitamininnsprøytning til redaksjoner i hele Norge, sier Skaalmo.

Vil du ha informasjon om det som skjer fremover i prosjektet, meld din interesse her!

Dette er første gang flere kompetanseaktører går sammen om et felles bransjeløft. Prosjektdeltakerne har tidligere hver for seg hatt prosjekter på områder som krever ny kunnskap og metodebruk, som kunstig intelligens, sensorjournalistikk, finansiell kriminalitet og desinformasjon.

Innovative og banebrytende metoder
Ved hjelp av sensorteknologi vil journalister selv kunne lage og utforske lokale datasett som kan gjøre at det som ofte oppleves som globalt og vagt, blir mer lokalt og konkret.

– Vi tror sensorjournalistikk har potensial til å løfte klimajournalistikken. Ved å bruke teknologi ønsker vi å muliggjøre både unik, undersøkende journalistikk og enda bedre løpende dekning. Vi er stolte over å være en del av denne viktige satsingen, og gleder oss til å videreutvikle vår sensorjournalistikk-satsing sammen med dyktige partnere, sier Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen.

Prosjektet har som mål styrke medienes evne til å drive samfunnskritisk og gravende journalistikk på klimapolitikk, klimaendringer og lokale forhold.

SKUP-stipend for klimajournalister
Deltakelse på SKUP gjennom en nyopprettet stipendordning er en av fordelene journalister som jobber med klima- og miljøspørsmål kan dra nytte av.

– Med denne ordningen får journalister som ønsker å dekke klimafeltet muligheten til å lære fra det beste innen undersøkende og data-drevet journalistikk, og ta det med inn i dekningen av vår tids kanskje største utfordring, sier daglig leder Linn Thorkildsen i SKUP.

Å styrke lokal klimajournalistikk er dessuten en viktig del av prosjektet.

- Klimaendringer og klimapolitikk er viktige internasjonale spørsmål, som har lokale konsekvenser. SUJO har tilgang til noen av de fremste forskningsmiljøene i verden på klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Vi ønsker å bidra til at norske medier får styrket kunnskap om klimafeltet og om den undersøkende metodikken, sier senterleder Kristine Holmelid i SUJO.

Konferanse og ny klimapris
Allerede i august går den første konferansen om klimajournalistikk av stabelen. Journalistikk på klima og miljø er særlig krevende, og prosjektet mener det er viktig å anerkjenne fremragende journalistikk på feltet. Under den Nordiske Klimapress-konferansen i regi av Oslo Met og IJ skal derfor den første «Klimapress-prisen» deles ut.

– Vi håper det kommer mange nominasjoner fra norske redaksjoner, sier Ingerid Salvesen ved Oslo Met.

Konferansen er 28.-29. august og frist for nominasjoner til Klimapress-prisen er 20. juni.

Som journalist og redaktør kan du dra nytte av klimajournalistikk-satsningen på flere måter. Følg med på IJ, Medieklyngen, Data-Skup, SKUP og SUJO fremover.

Vil du ha informasjon om det som skjer fremover i prosjektet, meld din interesse her!  

Kilder:
World Economic Forum Risk Report 2025
Retriever: 2024: Et bunnpunkt i norsk klimadekning
Faktisk.no: Norsk klimaskepsis og norsk klimajournalistikk