Da koronaviruset hindret nordmenn i å dra på hytta i påskeferien, formidlet mediene kritikk av dette. Men ikke bare det: Vi fikk også se familier som dro på telttur med barna i stedet.
Mange nordmenn ble permitterte eller mistet jobben da Norge stengte ned. Men noen kom seg ut av ledigheten ved å ta seg deltidsjobb i landbruket – som manglet arbeidskraft.
Slik journalistikk, som i tillegg til å fortelle om problemer også viser hvordan de kan løses, kaller vi konstruktiv. Den gir et sannere bilde av verden, enn den som bare er kritisk.
Det er viktig å fortelle om mobbing i skolen, men det er like viktig å fortelle om skoler der de har redusert problemet. Hva gjorde de der? Hva kan andre skoler lære av dette?
Det er også viktig å fortelle om sult og nød i fattige land, men faktum er at disse problemene rammer stadig færre. Hva skjedde? Hvilken politikk virket? Er det håp for verden?
Nå kan du lære – av blant andre Vigdis Holmaas, som har skrevet boka Konstruktiv journalistikk – å bli mer konstruktiv. Du får se gode eksempler, og øve deg på å finne løsninger selv.
Konstruktiv journalistikk brer om seg i mange land. Medier innser at publikum ikke kjenner seg igjen i bildet de tegner av verden, og at mange ikke orker ta inn flere dårlige nyheter.
Den konstruktive journalistikken peker på mulige løsninger på problemene, i tillegg til å avdekke selve problemene. Den er fortsatt kritisk, viser et riktigere bilde av verden.